Oppdatert 01.05.2021
Retningslinjene har som formål å gjøre det enklere å oppdage og melde ifra om trakassering og uønsket oppmerksomhet.
Retningslinjene forsterker § 6 «Miljøet i organisasjonen» i vedtektene.
Retningslinjene er ikke ment til å moderere eller regulere relasjoner mellom gode venner eller bekjente.
Kjerneverdiene i retningslinjene er omsorg og hensyn til andre og deres personlige grenser. Vi oppfordrer til å vise nysgjerrighet for andre på en respektfull måte.
Steatornis har nulltoleranse for alle former for trakassering og uønsket oppmerksomhet.
Alle har meldeplikt dersom de selv, eller bevitner at andre blir utsatt for uønsket oppmerksomhet i forbindelse med aktiviteter eller møter ledet av Steatornis eller samarbeidsorganisasjoner.
Varslingsansvarlig (VA) behandler varslingssaker i Steatornis.
Varslingsansvarlig er styreleder, nestleder og andre styremedlemmer som har gjennomført opplæring for håndtering av varslingssaker.
Det skal være minst 2 ansvarlige som behandler hver varslingssak.
Varslingsansvarlig kan be om å trekke seg fra å behandle varslingssak på bakgrunn av inhabilitet eller interessekonflikt.
Gjeldende varslingsansvarlige er:
Uønsket oppmerksomhet er forhold der en eller flere personer utsetter andre for seksuell trakassering, diskriminering, rasisme eller forhold som oppleves uønsket for den utsatte.
Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.
Dette kan være alt fra blikk, kommentarer om kropp, seksualitet og legning som oppleves seksuelle. Det kan også være uønsket berøring, klåing og, i de alvorligste tilfellene, seksuelle overgrep.
Sending og spredning av nakenbilder, seksualiserte bilder/filmer eller porno på sosiale medier kan også oppleves som seksuell trakassering og kan i særlige tilfeller være brudd på loven.
Seksuelle overgrep er seksuelle handlinger mot en person som ikke har samtykket, ikke har vært i stand til å samtykke, har gitt uttrykk for at samtykket ikke lenger gjelder, eller der det burde vært forstått at dette ikke lengre var ønsket.
Rasisme er uønsket oppmerksomhet knyttet til utsattes etnisitet, opphav eller urfolkstilhørighet.
Kommentarer som for eksempel går på utseende, valg av klær eller aksent (uttale) og språkkunnskap som utsatte opplever krenkende eller trakasserende kan regnes som rasisme.
Diskriminering er uønskede forhold der for eksempel utsattes funksjonsvariasjon, alder, kjønn, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet eller seksuell orientering gir grunnlag for at utsatte blir utfryst, uthengt, føler seg utilpass eller baksnakket.
Situasjoner der utsatte ikke føler at hen kan delta på arrangementer på bakgrunn av nevnte egenskaper er også diskriminering. Ansvarlige for arrangementer bør tenke over ordvalg før det inviteres til f.eks. "jentekveld", "spillekveld for gutta" og lignende, siden slike formuleringer kan føre til ekskludering.
Utnyttelse av maktforhold er situasjoner der styremedlemmer eller tillitsvalgte bruker sin posisjon for sin egen vinning. Dette kan f.eks. være situasjoner av seksuell natur der utsatte på grunn av maktforholdet ikke får til å si nei. Ujevne maktforhold kan også oppstå på grunn av privilegier, kjønnsroller eller andre samfunnsstrukturer med mer.
Utsatte er hen som er utsatt for uønsket oppmerksomhet.
Anklaget er hen som er anklaget for uønsket oppmerksomhet mot den utsatte.
Varsler er hen som har meldt fra om uønsket oppmerksomhet.
Varsler kan brukes i saker der utsatte selv ikke har meldt inn varslingssaken.
Varslingsrutinene er skrevet punktvis slik en varslingssak vanligvis går fra start til slutt.
Ta kontakt med varslingsansvarlig hvis:
Dersom utsatte/varsler ønsker anonym varsling skal identiteten holdes konfidensielt. Kun varslingsansvarlig som mottar anonym varsling skal vite identiteten til varsler eller utsatte.
Hvis du har opplevd uønsket oppmerksomhet tar du kontakt med en varslingsansvarlig. Du kan også spørre en venn eller annen tillitsperson for å hjelpe deg med å varsle.
Noen viktige råd til deg som skal varsle:
Har du opplevd uønsket oppmerksomhet kan du melde om dette på følgende måter:
De som mottar varslingssaken har handlingsplikt og må si ifra til varslingsansvarlig.
Alle som hjelper med varsling skal behandle informasjonen om varslingen konfidensielt. Det du har sagt blir aldri fortalt videre til andre enn utsatt, anklaget eller varsler, og ikke uten ditt samtykke.
Hvis du har opplevd andre blitt utsatt for uønsket oppmerksomhet plikter du å gi beskjed til varslingsansvarlig.
Vi anbefaler å hjelpe utsatte med å dokumentere hendelsen (punkt 3.1) dersom hen ikke er i stand til dette selv. En varsler kan også be om hjelp fra en betrodd venn eller annen person.
Spør utsatte om hen kan forklare situasjonen og hjelp til med å skrive ned detaljer om hendelsen, tid, sted og involverte.
Hvis du har sett noen bli utsatt for uønsket oppmerksomhet, men ikke kjenner utsatte eller anklaget, ber vi deg fortsatt si ifra til varslingsansvarlig.
Dette kan være situasjoner der:
I saker der vitner kontakter varslingsansvarlig om en hendelse bestemmer utsatte om hen ønsker å starte saken.
I saker der alvorlighetsgrad blir vurdert høy nok blir sak opprettet på tross av varslers ønsker. Varsler holdes anonym så langt det lar seg gjøre dersom hen ønsker det.
Hvis varslingsansvarlig vurderer alvorlighetsgraden som lav, og de involverte ikke ønsker å ta saken videre, blir varslingssaken avsluttet. Se punkt 3.8 og 7.
Varslere av uønsket oppmerksomhet får også tilbud om oppfølging.
(legges ut fortløpende)
Varslingsansvarlig oppretter ny sak og informerer utsatte om hva som skjer videre.
Utsatte vil bli innkalt til møte så raskt som mulig og senest 1 uke etter mottak av varsel. Utsatte har anledning til å ha med seg en tillitsperson på møtet.
Varslingsansvarlig sørger for at utsatte får god informasjon om hva hen må gjøre i forbindelse med dokumentering og bevissikring.
Dersom tillitsvalgte, medlemmer eller andre samarbeidspersoner mottar varsel om uønsket oppmerksomhet, har de handlingsplikt (se punkt 5).
Hjelp utsatte med å dokumentere hendelsen (se punkt 3.1).
Meld fra til varslingsansvarlig snarest.
Hensikten med møtet er å få klarhet i utsattes påstander og å forsikre at varslingsansvarlig forstår utsattes versjon av saken.
Varslingsansvarlig har taushetsplikt, men har også handlingsplikt som innebærer å gjenopprette et trygt miljø i organisasjonen.
Utsatte bes overlevere relevante dokumenter og bevismateriale. Utsatte kan gis tilgang til en trygg mappe i skyen der dokumentasjon kan lastes opp.
Utsatte bes gi sin versjon av hendelsen og hvordan det opplevdes.
Spør om det var vitner til hendelsen, eller om det finnes andre bevis som underbygger påstandene om trakassering.
Utsattes forventninger avklares. Hva ønsker utsatte at varselet skal føre til? Hva kan Steatornis gjøre for utsatte mens saken blir behandlet?
Varslingsansvarlig skriver referat fra møtet. Referatet skal inneholde:
VA vil gjøre en vurdering av varslingens alvorlighetsgrad.
Den anklagede har tilsvarsrett. Begge parter har rett til å gi sin versjon av det som skjedde og å få innsyn i den andre partens versjon av saken. Dersom varslingen er anonym skal egen paragraf for håndtering av anonyme varslinger følges (se punkt 3.3).
Innen en uke skal varslingsansvarlig ha hatt et møte med anklaget. Hensikten er å få anklagedes versjon av saken. Anklaget får vite at hen kan ha med seg en tillitsperson.
Anklaget har rett til å få vite hvem som har fremmet påstandene, samt hvilke(n) hendelse(r) varselet er basert på.
Varslingsansvarlig skriver referat fra møtet. Referatet skal inneholde:
Varslingsansvarlig forklarer videre plan for fremdrift i saken.
I tilfeller der involverte har oppgitt vitner, bør de innkalles til samtaler. Vitnene bes avklare om de var vitne til påståtte hendelser. Informasjon som relasjonen mellom vitne og de involverte kan være nyttig å innhente. Varslingsansvarlig skriver referat.
Dersom involverte skal gå i dialog bør det skje på utsattes ønske. Varslingsansvarlig skriver referat.
Dersom varslingsansvarlig trenger hjelp med behandling av saken kan de innhente råd fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, eller fra Balansekunsts rådgivningstelefon.
Steatornis skal sørge for at alle involverte i varslingssaken får god oppfølging.
Varslingsansvarlig kan f.eks. bistå med å komme i kontakt med psykisk helsehjelp dersom det skulle være nødvendig.
Dersom varslingsansvarlig mener hendelsen er så alvorlig at det er et brudd på straffeloven, skal Steatornis i samråd med den utsatte vurdere å politianmelde saken.
Varsler bestemmer selv måten å melde fra på. Varsling kan f.eks. skje muntlig, over e-post, telefon, tekstmelding eller andre digitale løsninger.
Kontaktmåten skal ikke være til hinder for varsling, derfor er det viktig at løsningene er universell utformet og lett tilgjengelig for alle.
Alle saker som blir overlevert til varslingsansvarlig får handlingsplikt.
Handlingsplikt innebærer å følge opp saken i samsvar med varslingsrutinene.
I tillegg har alle som mottar en varslingssak plikt til å informere varslingsansvarlig.
Alle involverte i varslingssaker skal få oppfølging.
Varslingsansvarlig skal i alle tilfeller lage en oppfølgingsplan for utsatte og anklaget.
Varslingsansvarlig skal sørge for at planen gjennomføres tilstrekkelig.
Varslingsansvarlig skal i samtale med involverte diskutere om det er nødvendig med endringer i samarbeidsformen for at planen skal være effektiv.
Varslingsansvarlig skal vurdere om gjeldende retningslinjer kan endres eller styrkes for å forhindre lignende hendelser i framtiden.
Varslingsansvarlig skriver en sluttrapport.
Eksklusjon skjer i henhold til paragraf §7 (Eksklusjonsparagraf) i vedtektene.
I varslingssaker der en eller flere involverte er fra en samarbeidsorganisasjon skal sanksjoner bestemmes i felleskap.
